Kontoret: jeg savner deg!

Å komme i gang på nyåret har vært krevende for mange, og de første ukene av pandemiens lettelse over at «dette fikser vi» har iallefall for meg gått over for lengst.

Når krisen står på er det fort å glemme at vi som står i linjene bak de samfunnskritiske yrkene, iallefall i det lange løp, har en vel så viktig jobb å gjøre. Vår jobb er å holde hjulene i gang så vi også har noe å komme tilbake til etter pandemien.

Det er en helt annen utfordring fordi det handler ikke om liv, men om mer subjektive vurderinger som produktivitet og kvalitet, og hvordan disse utvikler seg med hjemmekontor.

Krisen i mars viste oss at hjemmekontor funker, og det tok ikke lang tid før mange bedriftsledere begynte å snakke om både kontorets død og at nå skulle hjemmekontor bli den nye normalen. Her må de ha både glemt elementer som både eksempel kultur, læring og felles identitet.

Jeg tviler på at en eneste leder vil hevde at de evner å utvikle sine nyeste ansatte like godt på hjemmekontor, og at de føler strategidiskusjonene fungerer like godt på Teams som ansikt til ansikt.

Vi i Inventas utvikler produkter for våre kunder. Ikke innimellom, men hver eneste dag. Vår verden er faktisk så brutal som at 90% sjelden er godt nok. Og kanskje viktigst av alt: svaret ligger oftest ikke i realfag og vitenskap alene, men i hvordan vi evner å kombinere denne kunnskapen med hvordan vi jobber sammen, utfordrer hverandre og finner veien til målet, sammen.

Mange snakker om fysisk helse ved hjemmekontor. Å oppfordre ansatte til å få seg dagslys og frisk luft er åpenbart. Men det er ikke en løsning, det bare demper symptomene. Når vi utvikler nye ting må begge hjernehalvdelene aktiveres, og for å klare det er vi avhengige av å oppleve trygghet til å utforske, og vi trenger å gi ideene våre den tyggemotstanden som bare interaksjon med andre kan gi. I Inventas pusher vi så mye vi kan for å holde folk på tå hev med digitale presentasjoner, sparring, foredrag, sosiale arrangement, felles uteturer, digitale treningsprogram, digitale prosjektgjennomganger og gudene vet hva.

Vi føler fortsatt vi klarer å levere 100% kvalitet, men hvor lenge klarer vi det uten mennesker av kjøtt og blod til å utfordre oss?

Når vi er på jobb så spanderer vi ikke lunsj på våre ansatte for å fylle magene deres, men for å skape en arena for å snakke sammen. Vi står godt i situasjonen med hjemmekontor en god stund til, men når alle nå har fått prøvd dette en stund håper jeg vi legger debatten om hjemmekontor død. Jeg tror på stor fleksibilitet, og noen ganger er både hjemmekontor, skogkontor og hyttekontor det riktige for å løse en oppgave best mulig. Men i Inventas er kontoret vårt et av våre viktigste kriterier for å lykkes, og det er jeg trygg på at det også vil være i fremtiden.

Akkurat nå føles det som en fjern drøm, men en dag skal vi alle kunne møtes på kontoret igjen. Da skal jeg i løpet av 5 minutter kunne være så heldig og både få hilse på den nyansatte, se de siste skissene på et nytt prosjekt og studere hva som ligger rykende ferskt i 3d-printeren. For meg er iallefall det selve essensen i å ha en god arbeidsplass, og noe jeg lengter etter hver eneste dag når jeg sleper beina fram hjemmekontorplassen.